Arven vår - del 3

Tomren Fabrikker holdt til i Tomrefjord i Romsdal, og den stod i en sterk tradisjon av mange andre klesprodusenter. Romsdal var regnet som konfeksjonens vugge og Norges kleskammer. Ordet konfeksjon betyr at man begynte å sy ferdige klær i ulike størrelser. Dette i motsetning til skreddersøm hvor klær ble sydd etter mål.

Olav Tomren, var en dyktig skredder som utviklet Tomren Fabrikker til en konfeksjonsfabrikk.
I 1940 var der 160 ansatte på fabrikken. Olav hadde hørt en tale av Hitler på radioen og dro rett til Molde, som var nærmeste by, for å kjøpe tråd. Der kjøpte han så mye tråd at det varte hele krigen. Når krigen var slutt, da var tråden også slutt. Vi vet ikke så mye om denne tiden, men i 1942 var arbeidsstokken på 180 ansatte.

 

 

Etterkrigstiden var fortsatt full av oppdrag. Med så mange arbeidere førte det til start av kafe og senere pensjonat i bygda. Det var mange som kom tilflyttende for å få arbeid. De kom fra store deler av landet, men mest fra Nord-Norge, Trøndelag, Nordmøre og Sunnmøre - og de fleste var kvinner. Flere giftet seg og bosatte seg i Tomrefjord og bygdene rundt. Etterhvert kom det barn og da kunne kvinnene kombinere jobb og pass av barn ved at de fikk sy hjemmefra. Folketallet i Tomrefjord økte, og annen virksomhet kom i kjølevannet av fabrikken som f.eks. matbutikker og utleie av hybler.

Det skjer mye spennende framover, med bl.a oppstart av dameklær. Dameklærne tar Tomren Fabrikker til nye høyder. De ble kjent for kvalitetskåper og drakter. Dette ble spesielt ettertraktet hos overklassefruer fra Sverige. I Norge ble kolleksjonene solgt til mange butikker rundt om i landet.

 

 

Så skjer det katastrofale.

Tidlig morgen 7.11.1957 bryter det ut en voldsom brann i den største fabrikkbygningen. Der finnes ikke brannvern i hele kommunen og nærmeste brannvesen er i Ålesund, en times kjøring fra Tomrefjord. Det meste ble nedbrent. Det var dramatisk og en enorm jobb å få reddet ut så mye som mulig. Brannen var sagt å være den største i Norge dette året.

Det måtte være tungt for Olav å se alle arbeidsplassene forsvinne og et livsverk gå i grus. Da Olav kom hjem den dagen var han naturligvis langt nede og kjente at dette orket han ikke å bygge opp igjen. Det er da han kikker ned i vogna til sitt 4 måneder gamle barnebarn og får et stort smil. Det var det han trengte for å få motet til å gå videre.

En fabrikkbygning i nærheten stod tom. Nå ble dette tatt i bruk og produksjonen gikk for fullt under hele oppbyggingen av den nye fabrikken.

 

 

Hva som fikk i gang satsningen på butikker er usikkert, men det kan være fordi den største kunden startet sin egen konfeksjonsfabrikk i 1960. Da ble det behov for nye salgskanaler. På denne tiden ble Odd, sønnen til Olav og Emma, mer og mer viktig for bedriften. Den første butikken kom i 1961. Så kom det flere i tur og orden. I de neste 15 årene hadde Tomren Fabrikker 25 butikker fra Trondheim i nord til København i sør. Dette ble en stor suksess.

 

 

Det var jo ingen internett på den tiden som lot deg se moten i London eller andre steder. Du måtte fysisk dra dit for å hente den tilbake til Norge. Det gjorde at motebyene i Europa lå et år foran Norge. Odd ,sammen med nøkkelpersoner fra butikkene og fabrikken, dro to ganger i året til London og andre byer i Europa for å la seg inspirere. Det var vår- og høstkolleksjonen som skulle forberedes. Produktene ble kjent for å være av høy kvalitet på design, søm og stoff, dette takket være en dyktig arbeidsstokk.

 

 

Åpningen av Kåpehuset Connie i Bergen var et av høydepunktene på denne tiden. Odd hadde lært seg engelsk gjennom et program på NRK som het Walter and Connie. De som spilte hovedpersonene ble kjendiser i Norge. Ved åpningen av Kåpehuset Connie kom både Walter og Connie. Connie skulle foreta selve åpningen. Det var så mye folk i gatene denne dagen at der var mer politi utkalt enn noen gang. Torgallmenningen hadde mer folk enn på 17.mai. Å bruke kjendiser til å få oppmerksomhet var nytt. Det et ble rosende omtaler i pressen og høyt hengende markedsføringspriser som resultat. Salget denne dagen var enormt og ekstrahjelp var hentet fra butikkene i Ålesund.

På det meste var der 250 ansatte på fabrikken i Tomrefjord, og mellom 100 - 150 ansatte i butikkene. Konfeksjonseventyret varte i 50 år.

På 70 tallet endrer det seg kraftig, og det kan du lese om i Arven vår - del 4.