Arven vår - del 1

Navnet ARV har sin egen historie.

Det startet med vår bestefar/oldefar Olav Tomren, som begynte sin egen konfeksjonsfabrikk som det het den gang. Som mange andre har han en spennende historie, likevel tror vi at flere enn oss kan ha glede av å høre den. Vi tenker å dele litt i blogger innimellom, der vi vil skrive litt om fabrikkens historie, litt om mannen og ikke minst om den spennende kjærlighetshistorien hans - den er som tatt ut av en roman - her det bare å følge med.

Olav Tomren bodde sammen med sine foreldre i Tomrefjord, ei lita bygd på Nordvestlandet. Her var han fram til han var 15 år. Da flyttet han til en annen del av kommunen og begynte i skredderlære. Allerede da møtte han sin store kjærlighet - Emma.

Fram til han var 29 år så jobbet han litt forskjellige steder som skredder. Han var dyktig til å sy klær, og var godt likt. Han visste likevel at skulle han kunne leve og forsørge en familie så var ikke det mulig på en skredderlønn.

I 1927 bestemte han seg for å starte egen virksomhet og gikk til banken for å få låne 3000 kr. Der fikk han avslag. Senere i livet ble han kalt inn til banken fordi de ville fortelle han hvorfor han ikke hadde fått det lånet. Problemet var at han så dårlig ut, han var blek og tynn, og de trodde ikke han ville leve mer enn tre år. Vi kan idag synes dette er merkelig, men det var mye tuberkulose den gang og mange døde som følge av den.

Foreldre og svigerforeldre ble de som kausjonerte for han, og slik fikk han lån i en annen bank. Olavs foreldre flyttet ut av ‘’bestestua’’ og inn på soverommet sitt, og lot sønnen få bruke stua til verksted.

Der var en mann i bygda som tilbød seg å kausjonere om sønnen og dattera fikk jobbe hos han. Slik endte det med to ansatte helt fra starten av. Sønnen jobbet der hele livet og sydde knapphull. Han fikk kallenavnet ‘’Iver på Knapphola’’ som han bar med seg hele livet.

Olav starta med leiesøm, det vil si at han sydde på oppdrag fra andre. Det voks fort og allerede etter to år kom den første fabrikkbygningen med 20 ansatte. Han kalte virksomheten for Tomren Fabrikker.

Tidlig i 1933 kom et større bygg opp, og nå var det 40 ansatte som økte til 70 de neste to årene.

På slutten av trettitallet fikk Olav et oppdrag som skulle forandre mye. Han var kommet kontakt med Moritz Rabinowitz fra Haugesund. Han drev konfeksjonsfabrikk og hadde butikker i flere byer i sørlige del av Norge. Olav fikk telegram fra Rabinowitz om han kunne sy og sende ham en (herre)kappe og en dress. Dette var første gang med eget design. Det gikk lang tid og Olav hørte ingen ting. Han var sikker på at dette ble det ingenting av. Plutselig en dag fikk han et telegram om at klærne var blitt utsolgt mens de ennå holdt på å pakke dem opp. I tillegg lå der en stor ordre. Olav laget kvalitetsprodukt med flott design og god passform. Dette ble en suksess og nå var tida med leiesøm over.

I 1940 hadde Tomren fabrikker 160 ansatte og årsproduksjonen var 18-19.000 dresser og 3.500 kapper. I tillegg kom store mengder med bukser. Husk på at den gang var alt håndsydd, og håndpresset.

Ennå var det bare klær for menn som ble laget. Senere skulle det komme dameklær som tok fabrikken til nye høyder. Dette kan du høre mer om i en senere blogg, men først skal du få høre Olav og Emmas uvanlige kjærlighetshistorie.

Den kan du lese i Arven vår - del 2.